Om sommerfest, drikkekultur og partydopet

Hver sommer har jeg hatt en tradisjon å arrangere sommerfest for skeive i Grenland. Jeg har en svær terrasse og en stor hage og jeg har alltid synes det har vært hyggelig å arrangere et sommerarrangement når det ellers ikke skjer så mye for homser og lesber i lille Grenland. Som regel kommer det en 30 - 40 stk på disse festene og vi har mang en morsom hendelse eller sitat å referere til fra disse festene som vi har tatt frem igjen ellers i året, og ledd av det, og hatt det gøy med. Det har alltid gått rolig for seg og har vært veldig hyggelig. Selvfølgelig har folk vært fulle - men aldri har det vært noe stort problem. Det er mye jobb med en slik fest - men det synes jeg har vært bare hyggelig. Selv det å rydde etter en slik fest har jeg gjort med glede så lenge jeg vet at folk har hatt det bra og kost seg. Heller har det aldri blitt ødelagt mye - selv om litt svinn må man jo selvfølgelig regne med.

Det er kanskje en feil dag å sitte å reflektere rundt en fest når man sitter litt halvt fyllesyk og smådeppa og med nerver, dagen etter. Det har vel skjedd før at man har sagt at: Aldri mer fest - aldri mer alkohol!

Jeg drikker ikke mye. Jeg vil vel gå inn under normalbåsen på dette feltet - kanskje dirkker jeg mindre enn det “normale” også. Det har jo noe med alder å gjøre selvfølgelig. Jeg drakk nok mer før når jeg var yngre - og før drakk jeg mer for å bli full. Nå drikker jeg mer for å komme i god stemning.

Jeg skal ikke romantisere alkoholdrikking - for veldig mange er dette et alvorlig problem, og dessverre er det for veldig mange et problem selv om de ikke selv drikker. Dette problemet er vel mest der når alkoholen er blitt en avhengighet. Jeg er av dem som har et “naturlig” forhold til alkohol. Jeg kan vel si at jeg har respekt for alkoholen. Jeg føler at jeg har alkoholdrikking under kontroll. Dvs at jeg drikker meg sjelden eller aldri sanseløs og jeg tror ikke jeg er av dem som skifter personlighet eller drikker for å glemme et problem eller for å bli mer utadvendt.

Jeg kommer fra bygda og er vant med at alkohol er en naturlig del av en fest. Jeg er også vant med at man ofte må dra langt av sted for å komme til en pub eller et diskotek. Da har det alltid vært en selvfølge å ha en sjåfør som har kjørt oss. Taxi er ikke alltid et alternativ når man bor på bygda. Jeg har også sett mang en gang at alkohol kan føre til slagsmål og uvennskap. Men jeg er ikke vant med å leve opp med at alkohol er et problem rundt meg. Heller ikke dop. Joda jeg har prøvd hasj selv. Jeg syntes til og med at det “ikke gjorde så mye” å prøve det. Det var til og med en bra rus og man slapp jo å være fyllesyk for eksempel. Allikevel tar jeg ikke hasj. For meg er det nok med alkohol. Kanskje vil mange kalle mitt forhold til alkohol for gammeldags. Man drikker - noen ganger blir det for mye - man kan gjøre dumme ting - men man har ikke gjort dummere ting enn at man saktens kan le litt av det etterpå.

Tilbake til sommerfesten som var i går.

Homser er nydelige mennesker. Jeg kjenner særlig homser som fredelige “ufarlige” mennesker som har en stor evne til å le av seg selv og som hjertelig kan le av andre. Når skrullefaktoren er stor og de særegne personlighetene - alt fra traktorlesba til lærhomsen til homsedesigneren - til homsen som synes selv han er helt “normal” og egentlig ikke er det - samles. Da storkoser jeg meg! Det er rom for alle og det er som regel kjempehøyt under taket og det er et fellesskap og en glede over å få lov å være den man er. Det er ikke bare lesber og homser som kommer på homsefestene - men de heterofile som kommer er mennesker som gleder seg sammen med oss, de er der på våre vilkår. Er du redd for å bli sjekket opp og blir lett agressiv av “innpåslitne” lesber og homser - så ikke gå på en homsefest. Det er dessverre ikke slik i dag at vi kan være oss selv i alle situasjoner. Heterogutten som bruker kvelden til å prøve seg på dame etter dame, ikke alltid like høflig og respektfullt, og som til stadighet får nei - er gjerne den som selv ikke takler å bli sjekket opp av andre. I stedet for å si nei når han blir sjekket opp av en av samme kjønn, så slår han kanskje heller. Vel, dere ser vel tegningen..

Jeg har mye på hjertet i dag kjenner jeg - jeg har enda ikke kommet helt til den berømte sommerfesten…

Dop. Rus. Piller. Alkohol. Hver for seg eller i verste fall i en blanding, er et stadig økende problem. Jeg er kanskje ikke den rette til å snakke om å ruse seg så lenge jeg selv drikker meg full på alkohol. Som sagt før så kan alkohol være like ille som mye annet man ruser seg på. Det er vel ikke helt vanlig å bruke begrepet “ruse seg” om alkohol. Å ruse seg er likesom myntet på den narkomane, tiggeren på gata, den knebøyde skikkelsen du ser i parken. Like fullt er det det er snakk om når man drikker alkohol også. Man ruser seg. Man fjerner seg fra virkeligheten. Man går inn i et rom som er annerledes enn dagligdagsrommet. Man blir en annen - gladere, tristere, voldeligere, snillere, kåt, mindre kåt, osv osv.. Rus kan forresten være så mangt. Jeg kjenner jo til - meget godt - mennesker som ruser seg på en Jesus, snakker i tungetale og som “lever i sin egen lille Gudeverden”. Det er nok også en rus. Selv datamaskinen, spilleautomatene, bingoen, trening og kosthold, kroppsfiksering er moderne “ruser” som fjerner folk fra virkeligheter. Vel, man kan si at dette er ruser som er blitt nye virkeligheter, men ofte en virkelighet som blir et økende problem. Som vokser over hodet på deg og som gjør at du fungerer dårlig i den virkelighet som er den “brutale virkelighet”. Det som heter jobb, økonomi, familie, venner, fritid.

I går kveld på sommerfesten ble det delt ut piller. Sobril eller noe lignende. Det ble kalt rester av et mennske - en av mine beste venner forøvrig - som tidligere “hadde” dette som et problem. Han blandet piller med alkohol - før. Men han hadde “rester” igjen. Og dette tok han med fordi han ville gi det som gave til noen han visste trengte det. En annen en som han visste hadde litt problemer. Altså gjort i en slags medlidenhet. Han lekte doktor, vil jeg kalle det. Ja, for jeg ville anta at vi alle andre ville gå til en doktor hvis vi hadde problemer så store at vi ville tro medikamenter ville løse noe av problemet vårt.

Jeg overhørte samtalen over hvor fantastisk pillene virket. Vi fikk senere se hvor fantastiske de var.

Alkohol og bilkjøring har aldri hørt sammen. Ofte når du drikker eller ruser deg så fjerner du deg fra virkeligheten, du skifter gjerne personlighet og du blir ofte verdensmester. Når du blander alkohol med piller så blir denne virkeligheten bare enda fjernere. Jeg vil gå så langt som å si at de som ser det som nødvendig å blande alkohol med piller er så tapere. De er så ynkelige. De er så redde. De er så små.

De tør bare ikke vise det. Så redde er de. De er så redde å vise hvor små de er. Når de så blander piller og alkohol så blir de kjempestore. Kanskje kjempehøye er et bedre uttrykk. De blir uovervinnelige. De er verdensmestere. Det er de du hører best stemmen til. De roper om oppmerksomhet. De er de rikeste. De har best biler. De har mest venner.

Og de kjører mye bedre bil når de har blandet piller og alkohol.

Når bilnøklene blir tatt fra de så blir de agressive. Vi tar fra dem deres eiendom. Det har vi ingen rett til. At vi egentlig hindrer dem i å ta sitt eget liv er ikke et argument. Så stort er egentlig det EGENTLIGE problemet. Grunnen til at de blander alkohol og piller. Om de selv dør så ville kanskje dette bare løse problemet? Vel, jeg kan heller ikke hindre at noen tar sitt eget liv, eller ødelegger sitt eget liv. Jeg ville vel forsøkt å hindre det - men jeg kunne neppe avverget akkurat det. Det som verre er, er at de også kan ødelegge andres liv. De kan bli mordere overfor helt ukjente mennesker som er på veien akkurat da når de kjører på veien og leker verdensmestere.

At man truer med å ringe politi hvis de førsøker å kjøre i ruspåvirket tilstand, viser hvor dårlig venn man er. Ok. Da vil jeg heller ha det ryktet på meg at jeg er en dårlig venn.

Det endte med at “en dårlig venn” ble lagt i bakken og tatt kvelertak på. Denne dårlige vennen var også en x og “bestevenn”. Men blandingen piller og alkohol tar ikke slike hensyn.

Det hører med noe til historien her. Han som tok fra fyllekjøreren bilnøklene var samme person som ga bort pillene til vedkommende. Jeg har respekt for at vedkommende klarer å skille rus fra bilkjøring. Men jeg har overhode ikke respekt for pilleutdelingen. Jeg har 0-null-zero toleranse for blanding av piller og alkohol.

Jeg har stor toleranse for at alkohol og fest hører sammen. Jeg tolerer at folk blir fulle, morsomme og rare. Jeg skal med glede arrangere fester der det er rom for både å le og gråte av for mye alkohol. Jeg vet det kanskje er umulig å styre. Man kan vel egentlig bare styre det når man kjenner motivene til sine gjesters alkoholvaner.

Dette var min siste sommerfest hvor det er åpent for alle skeive å komme. Jeg vil poengtere at dette ikke har noe med homser og lesber å gjøre. Rusproblematikk er like stort overalt, enten man er homo eller hetero, rik eller fattig, norsk eller utlending.

Men jeg kan jo si til slutt at jeg blir oppriktig lei meg og bekymret over å se hva “den moderne drikkekulturen” gjør - også i det homofile miljøet. Som sagt har jeg vært vant med at homofile er fredelige mennesker. Jeg er kjent med at alkoholbruk er et større problem i homofile miljøer enn i andre miljøer. Det har vel kanskje noe med at homofile står friere, har ikke det samme familieansvaret som gjerne heterofile voksne har. Det kan jo hende at det har noe med min alder å gjøre også. Jeg er ikke vokst opp med at det er morsomt å ødelegge en hagebenk med vilje fordi man er full. Jeg er vokst opp med at alkohol skal være en medvirkning til å ha det gøy sammen - uten å ødelegge, uten å skade ting eller personer.

Dopbruken gjør ikke forskjell på heterofil eller homofil. Den skaper voldsmennesker, ufred, respektløshet og ødelegger menneskeliv.

Kall meg gjerne gammeldags. Kall meg gjerne en dårlig venn. Jeg prøvde iallefall å lage en fest som var ment å være hyggelig for alle. Det var den også - det meste av den. Det er bare så synd at den moderne drikkekulturen ødela for helhetsinntrykket, selv om den moderne drikkekulturen gjorde seg kanskje bare mest gjeldende de siste to timene. Jeg har nå lært meg hva partydop er.

artikler om partydop:

Dagbladet

NRK - PULS

Oslo Kommune - Rusmiddeletatet

Harald Heide Steen Jr til minne

Enda en av våre store komikere er død. Harald Heide Steen Jr døde i natt 3 juli etter lang tids sykdom.

Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 200 var en norsk skuespiller og sanger som blant annet var kjent fra rollen som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han var også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet Wesensteen på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og i tillegg hadde han hatt flere soloopptredener hvor han var kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Ottmar Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax. I 2008 utga han jazzplaten Musikalske minner på Big Box Records.

Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespilleren Harald Heide Steen (1911-1980).

Filmroller

• 2006 Wesensteen (Opptredener fra Wesensteen sammen med Rolv Wesenlund)
• 2004 De utrolige (orig. The Incredibles)
• 2003 Katteprinsen (orig. Neko no Ongaeshi / The Cat Returns)
• 2001 Atlantis - en forsvunnet verden (orig. Atlantis, the Lost Empire)
• 2001 Propp & Berta (orig. Prop og Berta) (stemme)
• 2000 Dinosaur
• 2000 Hundehotellet (orig. Hundhotellet)
• 1999 Olsenbandens siste stikk, «Dynamitt-Harry»
• 1998 Karl og Co, «Daniel Gasman Smestad»
• 1997 Mot i brøstet, «Pierre/Ernst»(Bare krøll)
• 1997 Og takk for det - Wesensteen
• 1995 Amalies jul Nisse pappa
• 1994 Fredrikssons fabrikk - The Movie, «Olaf»
• 1994 Svaneprinsessen (orig. The Swan Princess)
• 1992 Gulasj med Harald Heide-Steen jr.
• 1990 Herman, «Tjukken», frisøren
• 1990 Til en ukjent, «Sjåføren»
• 1989 Bryllupsfesten, «Sverre Pedersen»
• 1985 Deilig er fjorden
• 1984 Men Olsenbanden var ikke død!
• 1983 Kamera går - Norsk filmproduksjon gjennom 75 år
• 1982 Olsenbandens aller siste kupp, «Fremmedarbeider som taxisjåfør»
• 1979 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, «Dynamitt-Harry»
• 1978 Olsenbanden + Data Harry sprenger verdensbanken, «Data-Harry»
• 1977 Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet, «Dynamitt-Harry»
• 1976 Reisen til Julestjernen, «Narren»
• 1975 Flåklypa Grand Prix (stemmen til Emanuel Desperados)
• 1975 Tut og kjør, «politimesteren»
• 1974 Bør Børson jr., «fotografen»
• 1974 Knutsen & Ludvigsen, «Knutsen»
• 1973 Fem døgn i august
• 1973 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok, «Harry»
• 1972 Olsenbanden tar gull, «Lillegutt»
• 1971 Lucky Luke (stemme)
• 1970 Balladen om mestertyven Ole Høiland, «Jacob Tengsereid»
• 1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry, «Dynamitt-Harry»
• 1968 Mannen som ikke kunne le
• 1951 Storfolk og småfolk, «Ola», sønnen

TAKK HARALD FOR ALT DU HAR GLEDET OSS MED GJENNOM ÅRENE. DET ER GODT AT VI KAN TA FREM MINNENE OG LE - DET SKAL VI GJØRE MYE.

Harald Heide Steen jr - et liv med latter

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/347121

Norsk supperåd

Fartsgrense

Hos Tannlegen

Russisk ubåtkaptein med balalikaorkester

Helleristar

Karl & Co

Harald Heide Steen Jr`s beste

Om å være alene om alt..

Jeg har alltid sagt: Man velger ikke å være alene, men man velger om man vil være to eller flere.

Selvfølgelig er det noen også som velger å være alene. Å være alene er ikke det samme som å være ensom. Noen liker seg best alene rett og slett. Og jeg er litt der også. Jeg synes mange ganger det er deilig å være alene. Men ofte skulle jeg ønske “jeg var to”.

Det er deilig å være alene når livet går som planlagt og det ikke er større problemer i livet enn at man klarer å takle det selv. Men det er perioder i livet man lengter etter å ha en hånd å holde i, en annen å snakke med, eller en til som kan holde planken, stigen eller ta bort “møkka”.

Jeg husker godt når min far døde. Med unntak av min mor - som ble alene, brått og brutalt, hadde mine søsken noen å dele sorgen med. Vel, det hadde jo også min mor, for alle tok seg jo selvfølgelig spesiellt av henne. Jeg tror det var første gang jeg alvorlig tenkte over hvor “heldige” mine søsken var som hadde noen å lene seg mot, snakke med og dele sorgen med. Joda, det var folk som tenkte på meg også, men gjerne var de ikke der akkurat da når jeg trengte det som mest. Ikke å klandre noen, for slik er det bare.

I sorg og smerte, og det opplever man jo nå og da hadde det vært deilig å være to.

Ofte drar jeg på ferier alene. Dette er jeg vel strengt tatt ikke nødt til. Det er mange som vil ha meg med. Men det er rart med det. Man føler seg ofte som femte hjul på vogna og det kan mange ganger være sårt å være på ferie og ha den følelsen. Det er nok ikke så mange som tenker over at det kan være sånn. De som har invitert deg med har jo gjort en god gjerning. Bare at de tenker det, kan være litt sårt.

Når man da drar mye alene på ferier så hadde det vært fint å kunne ha noen å dele inntrykk med. Da hadde det vært deilig å være to.

Jeg tenker masse. Det er kanskje en uvane man drar på seg det når man er mye alene. Dog har jeg ikke begynt enda å snakke med meg selv… Ikke alle tanker man har vil man dele med “hvermansen”. Det kan være tanker om liv og død, de store og små spørsmål, ting man har inni seg og som føles for privat til å dele. Sånne innisegselvtanker - tanker man har om noe man frykter, sørger over, skulle ønske var annerledes med seg selv, om man er bra nok, hvordan man oppfattes, osv osv.. Når man er mye alene blir tanker som små fetisjer. Man tenker at man sikkert er den eneste som tenker sånn. Selvfølgelig kan man bruke venner til sånt. Men venner har ikke samme forhold til en som kjenner “alt” ved deg.

Det er i mørke kvelder, over et tent lys foran et peisbål, at man godt kunne tenke seg å være to.

Det er tøfft å klare seg økonomisk når man er alene. Det pleier å gå bedre når man har klart å lage seg en beredskapskonto som man kan ta av og bruke når toppene kommer, eller uventede ting skjer. Det er bare at denne kontoen synes aldri å bli stor nok og den tømmes ustanselig. Som alene må man gjerne ofre mer for å få denne kontoen opp og gå igjen. Man må gjerne droppe en ferie - som forresten alltid er dyrere for oss som reiser alene - eller man må droppe en luksusting. Feks så må man holde seg til First-price produktene i butikken. Det smaker puke, og man får eksem av såpen - men det er billig.

Noen ganger ser jeg med skjevt blikk på naboens søppeldunk når denne renner over av søppel fra hele hans 10 medlemmersfamilie, og jeg vet vi betaler akkurat den samme avgiften - der jeg går med mine ukentlige to poser søppel. Og når jeg samtidig vet at alle de dusjer, bruker EN tv, EN husforsikring - og betaler akkurat de samme avgiftene som meg;- Jo da skulle jeg ønske at jeg var to.

(PS: Det rare er at min nabo ikke kjøper first-price produkter.)

Jeg som aleneboer blir sjelden eller aldri tatt med som gruppe i samfunnsdebatter. Dette til tross for at stadig flere blir som meg. Alene. Joda, noen som er alene er stadig med i debatten. De gamle alene og alenemødre og fedre. Jeg sitter ikke å misunner disse. Det er fortjent at disse er tatt med. De sliter og de sliter kanskje mer enn meg. Men vi er også en stor gruppe som er ALENE om alt. Vi får tross alt ikke noen støtte fra staten. Eller vi har ikke kanskje hatt en ektefelle FØR i livet som har vært med å betale på hus eller leilighet eller som har bidratt med sin lønn. Vi har ikke noen alenepensjon.

Det er noen mennesker som ikke har valgt å være alene.

Tanker om dette?

Ps: Dette kan lett forstås som et “synessyndpåsegselvinnlegg”. Det er ikke meningen. Jeg har ikke SÅ mye å klage på. Men man skal jo ikke bare se på seg selv, og jeg kjenner mange som sliter ille. Det er liksom ikke rom for å gjøre feil når man er alene om alt. Har man gjort en bommert så har man ingen å tå til. Man må ordne opp selv. Ofte har det vist seg å innebære at man må gå fra alt det man allerede har klart å skaffe seg.

Det er sommer i Stusslistuggu

Velkommen inn!

Gud rausere enn bakkemannskapene

“Jeg er helt sikker på at Gud er rausere enn mange av hans bakkemannskap”. Dette sa Magnhild Meltveit Kleppa til hundrevis av fremmøtte skeive da hun i går mottok HOMOFRYDPRISEN

 FOTO: Elin Nygård

Det var en klar beskjed til alle motstandere og de som har gått krasst ut i debatten om den nye ekteskapsloven. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at det mest består av kristne og religiøse fundamentalister.

Jeg er kjempeglad og stolt over at HOMOFRYD-prisen ble tildelt nettopp Magnhild. Hun har vist at det går å ressonere seg frem til en fornuftig tankegang og endre holdning gjennom å samtale og sette seg inn i situasjoner til dem denne loven gjelder - dem som har følt seg diskriminert. Hun turte å endre standpunkt. Hun turte å trosse “bakkemannskapene” uten å skjemme sin Gud og sin tro. Så har jo nettopp “bakkemannskapene” fått vist sitt “rette jeg” til Magnhild og sendt henne hat og trusselbrev fordi hun endret standpunkt. Det er skamløst og det er uten respekt og det er hat. Slikt støtter ikke homobevegelsen. Homobevegelsen støtter de som tør. Magnhild turte selv om hun sikkert visste at det ville koste henne mye. Dette er ting vi skeive gjenkjenner i oss selv.

GRATULERER MAGNHILD - vel fortjent!

Årets ærespris 2008 ble tildelt Kjell Erik Øie:
Kjell Erik Øie jobber som statssekretær i barne- og likestillingsdepartementet. I mange år har han kjempet for homorettigheter, og det er dette arbeidet han fikk æresprisen for.
Kjell Erik Øie regnes som en av de mest betydningsfulle personene for at vi fikk partnerskapsloven i 1993, og at vi fikk felles ekteskapslov nå i juni.

TAKK Kjell Erik!

 

ps: homofobprisen gikk til Ulf Erik Knudsen (Frp) Juryen la vekt på at Knudsen hadde tatt i bruk nedrige virkemidler for å få fram partiets negative syn på at homofile og lesbiske skulle få samme rettigheter som heterofile. Særlig ble uttalelsen hans om at farsrollen ble redusert til en sædcelle trukket fram i begrunnelsen. (blikk.no)

Egentlig synes jeg homofobprisen kunne gått til hele Fremskrittspartiet og KRF via Siw Jensen og Dagfinn Høybråten.

les om tidligere homoprisutdelinger her: http://kjellemann.wordpress.com/homohistorien/